Unilett sitt ultimate mål er at alle og enhver, uavhengig av funksjonshemning, førlighet eller sensoriske plager, skal kunne bestille billetter; troppe opp på festivalen; delta; og reise hjem - akkurat slik ikke-funksjonshemmede allerede kan. Dette gjelder naturligvis alle arrangementer, men vi starter med konserter og festivaler.

For de med friske kropper som bærer dem godt gjennom livet kan det virke rart at vårt høyeste mål er at folk skal kunne gjøre det samme som alle andre. Vi i Unilett er imidlertid ikke alene om å ha det målet. Mange organisasjoner og bedrifter arbeider for at funkiser skal kunne delta på lik linje som alle andre. Vi som starter prosjekter med litt dårligere kort enn den menige han, hun eller de, behøver gjerne litt tilrettelegging for å ha samme vilkår som "alle andre".

Det blir litt som når et barn har en krakk ved baderomsvasken, eller toalettene i barnehagen er ekstra små. Det er rett og slett tilrettelegging for at barnas små kropper skal kunne gjøre det samme som de voksne sine kropper kan. Gå på toalettet og vaske hendene uten å bli hindret av arkitektur, interiør, eller barrierer. 

Det hårete ultimate målet er at funksjonshemning ikke skal være noen hindring til å foreta seg noe som helst. At samfunnet faktisk er så universelt utformet, med tilstrekkelig tilrettelegging at samtlige kan delta uten at betydelig arbeid kreves. 

Dette er et godt spørsmål. Kanskje jeg skal stille et i retur: Er det ingen vits i å ha nullvisjon for kollisjoner og skadede i trafeikken når vi vet at noen kommer til å bli skadet eller dø uansett? Vitsen er at det hårete målet gjør at vi aldri slutter å strekke oss etter et mer inkluderende samfunn. Slik tenker også Unilett.

Bare fordi noe ikke er praktisk mulig, betyr ikke det at vi ikke skal strekke oss etter det. Bare fordi en komplett universelt utformet verden ikke er mulig å oppdrive, betyr ikke det at vi ikke skal gjøre alt vi kan. Det er også litt som å pusse tennene. Det nytter ikke å bare gjøre det én gang. Det må gjøres hver dag, gang etter gang, for det er da man får den virkelige effekten av tannpussing. 
​
​Gjør dette oss i Unilett til optimister? Kanskje. Men for å vite hvor vi skal, må vi vite hvor vi er; så vi starter med å hjelpe arrangører der de er, og så får vi stake ut kursen etter hvert.