Som en del av masteroppgaven ble det tydelig at det ikke var særlig til regelverk eller støtteapparat for de som driver med midlertidig arkitektur og som ønsker å universelt utforme sine arrangementer. Regelverket i byggebransjen som sikrer tilrettelegging for alle strekker seg ikke til festivaler, konserter, spel og den slags.

Konsekvensen er at arrangører ikke har tydelige retningslinjer eller noe hjelpeapparat for å sikre at de tar gode valg når de utformer sine arrangementer, og dette gjør i sin tur at det ikke er lett å utløse tilskudd for tiltak.
​
​Ettersom jeg ikke var særlig fornøyd med disse oppdagelsene, falt det meg naturlig å skulle gjøre noe med det. Siden det tilsynelatende heller ikke finnes noen som arbeider med det, måtte det bli å starte selskap for å videreføre den verdifulle kunnskapen jeg har opparbeidet meg i løpet av masteroppgaven. 

Etter hvert som jeg arbeidet med masteroppgaven fikk jeg lære at arrangører ønsker å tilrettelegge sine arrangementer  - de vil jo dele festivalgleden med flest mulig! - men at de ikke vet hva de skal gjøre, og ikke har de marginer til å begynne å teste det ut, heller.

Arbeidet med oppgaven har gitt meg privilegiet å arbeide tett med funkiser rundt om i Norges land, og jeg har som resultat funnet ut hva som trengs, og hva som fungerer. Behov endres, noen faller fra, og andre oppdages, så mitt arbeid med å avdekke hva som fungerer fortsetter.